Lindeman-sagaen fortsetter

I dag: Kristian Lindeman (1870–1934)

Kristian Lindeman er barnebarn av Ole Andreas Lindeman og sønn av Ludvig Mathias L. – og vokste opp i Kristiania. Allerede som 13 åring begynte han å spille i Slottskapellet. Han studerte først med faren og senere med bl.a. broren Peter Brynie L. og vikarierte i flere år for sin far og bror som organist. Han tok organisteksamen ved Musikkonservatoriet i Kristiania i 1888. Etter et kort opphold i København ble han ansatt som organist ved Jacobskirken i Kristiania i 1888. Seks år senere fikk han stillingen som domorganist i Trondheim etter sin onkel Just Riddervold L. Før det hadde han korte studieopphold i Stockholm og Berlin. Han hadde stillingen som domorganist helt til sin død i 1934, og var derfor domorganist da Steinmeyerorgelet kom til Nidarosdomen til Olavsjubileet i 1930. Det fortelles at Kristian L. var strålende fornøyd med instrumentet. Kristian L. var en svært dyktig orgelspiller, og når det gjaldt improvisasjon, gikk han sin far en høy gang. Han holdt konserter i mange norske byer. Han hadde også store kompositoriske evner, og skrev ulike verker, bl. a. Festmarsj for orkester til Trondhjems 900 års jubileum, 3 Trondhjemskantater, 1899, 1901 og 1902, Kantate til Trondhjems tekniske læreanstalts 25-års jubileum i 1895 og Kroningshymne 1906. Hans sang ”Nei, hvor Nidaros er vakker” fra 1916 med tekst av farfaren Ole Andreas L. er et interessant bekjentskap. I tillegg skrev han diverse korkomposisjoner, salmemelodier og solosanger. Han var også en aktiv musikkpedagog og underviste ved Trondhjems musikkskole. I 1905 var han med og stiftet Trondhjems Musiklærerforening (T.M.L.F.) hvor han ble formann etter 5 år. Han var formann til 1923 og ble utnevnt til æresmedlem.

Randi Tvete Vik