Maratonkonsert!

Denne høsten gjennomfører sangseksjonen ved Institutt for Musikk, NTNU, konservatorieutdanningen, et av sine mest ambisiøse prosjekter noensinne. I anledning Grieg-året vil samtlige av Grieg sine romanser bli fremført i en maratonkonsert over to dager i Rådsalen på folkebiblioteket. Dette involverer alle sangerne som studerer ved konservatoriet.

HVORFOR?
Prosjektleder og professor i sang, Carsten Stabell forklarer: – Dette er et prosjekt vi har valgt å gjøre av flere årsaker, men først og fremst fordi det er 175 år siden Grieg ble født. Men også fordi vi mener det er bra for studentene å være med på et så stort prosjekt, der de må være klare for å synge hele dagen, to dager i strekk. De blir også kjent med hele Griegs sangskatt som består av henimot 180 sanger, der vi normalt bare får høre en liten del.

HVORDAN SKAL DETTE GJENNOMFØRES?
– Jeg mener det er et sted mellom åtte og ni timer musikk. Som man kan forstå er jo dette en kjempemaraton. Det hele kommer til å bli delt opp på to dager med to konsert er hver dag, som igjen blir delt med en liten kaffepause. På hver av konsertene kommer alle studentene til å delta med en eller flere sanger, slik at publikum får høre alle sangerne våre, enten de velger å komme på en, to, tre eller fire konserter. I den store pausen som altså kommer etter den første konserten hver dag, vil det så bli mulig å kjøpe noe å spise og drikke. Så, som man kan forstå blir det en stor logistisk oppgave for vår dyktige produsent, Rakel Skaar Kristensen. For vår eminente pianist, Atmasukha Ananda, blir det også en voldsom oppgave, ettersom han skal spille på rundt 70% av alle sangene, stor takk til ham.

GIVENDE OG AMBISIØST
Dette er jo et veldig ambisiøst prosjekt som krever mye ressurser. Alle 17 sangstudenter er involvert, fire pianister – en student og tre lærere, og begge våre sangprofessorer. Men vi får igjen en veldig sangskatt av både kjente og ukjente sanger. Vi lærer at Grieg skrev for både norske, danske, tyske og til og med engelske tekster. Det er jo ganske opplagt, at blant 180 sanger er det meste ukjent. Mange vil kunne få seg en aha-opplevelse når de får høre kjente barnesanger som Lok og Fola, fola Blakken, og nikke gjenkjennende til Våren og Ved Rondane. Men også glade for å høre helt ukjente sanger som Op. 2 og Op. 4, som er sanger til tyske tekster. Man vil også kunne humre litt til den pompøse, men helt ukjente Diktervise, til tekst av den danske dikteren Otto Bentzon, eller den festlige historien om Dyre Vaa, som ror trollet over vannet.

INSPIRERTE STUDENTER
2. årsstudent Iver Bogen er ikke skremt over omfanget av et slikt prosjekt: – Jeg synes det er utrolig bra at vi har slike prosjekter for å grave opp alle de gamle sangene vi ikke har hørt, eller har glemt, og skape en bevissthet om all den nydelige musikken vi har i vårt land. Det er en veldig grei start med Grieg, og jeg kunne godt tenke meg å gjøre komplette prosjekter med flere komponister, flere grupper av komponister og stilarter. Det er et verdig og betydningsfullt prosjekt. Studentene føler også at dette er meningsfullt, de er veldig engasjerte. Vi kunne hatt et helt tilfeldig prosjekt der folk egentlig ikke brenner for det de synger. Men her har vi nydelige sanger, studentene elsker det, de elsker historiene gjennom diktene, ikke minst.

Thea Bøgeberg Brix i 3. lot seg inspirere av NRK, Grieg minutt for musikk da hun fikk høre om dette prosjektet: – Vi visste jo at dette skulle gå på NRK, at det var jubileum og at mange har sett dette. Men det er litt annerledes når man får muligheten til å se dette samme året live. Vi er jo riktignok studenter, men vi håper jo folk ønsker å komme for å høre på oss. Vi er vant til å øve inn mye repertoar, og de må vi jo være også. Som studenter skal vi jo forberedes til et arbeidsliv der man må være i stand til dette.

Endre Aalberge Dahl som studerer siste år på bachelor er enig: – Det er ambisiøst! Men det også spennende! Og for min del må jeg innrømme at det er litt kult at du bare får utdelt sanger – værsågod, 12 sanger, dette skal du synge! – og det virker jo som Carsten har hatt en plan for hvem som skal synge hva, selv om det er mye å orientere seg i. Det er en veldig fin utfordring sanglig å måtte gjennomføre det. Det er ikke slik at man kan bare prøve dette her og sålegger vi det vekk. Det er du selv som må stå for hvor bra det blir, og det er kanskje noe som reflekteres i arbeidslivet, at man må bare lære seg til at dette er noe man må få til, dette går bra.

Sivert Jullumstrø i 3. mener det er sunt: – Jeg tror det er veldig sunt for alle som deltar å få gjort en slik konsert i Trondheim med full lengde. Det har stor betydning og er en fin måte å få vist seg fram utad. Jeg har sunget veldig lite Grieg og gleder meg til å få innstuderte det, få tips og triks til hvordan det bør eller kan fremføres. Og som norsk sangstudent tror jeg det er sunt å gjøre seg godt kjent med dette og ha mye Grieg på repertoaret.

Thea tilføyer: – Personlig elsker jeg å synge Grieg og har alltid gjort det så lenge jeg har sunget klassisk siden videregående. Jeg synes det ligger så fint for stemmen fordi han skriver ikke for operatisk eller dramatisk, selv om det er mye dramatikk i det. Han skrev jo det meste for Nina som ikke hadde en så veldig operatisk stemme. Så det ligger fint. Det er deilig å synge det, og så får man bare velge å gjøre det så operatisk eller dramatisk som man ønsker selv.

SÅ DETTE ER POSITIVT BÅDE FOR SANGSEKSJONEN OG INSTITUTT FOR MUSIKK?
Iver sier: – Ja! Ja. Det er begge de aspektene. Det er bra for kulturen, men det er også bra for vårt miljø innad med hverandre. Det bygger et miljø innad og det er veldig kult å se hverandre jobbe innenfor samme stilart, der vi kan gi hverandre konstruktiv feedback og være på helt samme plan. Kjempedeilig!

Sivert stemmer i: – Det er veldig stas at det blir gjort et slikt prosjekt, og som student at man får så mye tillit til at man skal klare å dra det i land, fordi det er ganske mye repertoar og det er en stor konsert det er snakk om.

Thea er også enig: – Det er veldig kult at prosjektet er så stort. Det er lagt ned et stort arbeid på forhånd og det er godt å vite at vi har et så konkret prosjekt å jobbe mot. Vi har fått notene før sommeren og dermed hatt god tid til forberedelser. Vi får også vært mye sammen, øve sammen, høre på hverandre.

– Jeg tror kanskje dette gir en mulighet for at vi kan ha en litt mer samlet profil utover her i byen. På andre prosjekter kan det være slik at ikke alle kan være med. Men nå skal alle være med på maratonet. Da blir vi kjente med folk vi kanskje ikke kjente så godt fra før av, og det gir gode muligheter for å få promotert sangseksjonen mot publikum som kanskje ikke hører oss så ofte, tilføyer Endre.

DET BLIR JO EN MARATONHELG, DA!
– For noen blir det kanskje litt voldsomt, og alle kommer sikkert ikke til å være på alle konsertene. Men noen kommer til å elske det, og alle kommer til å høre ting de liker, sier Sivert.

Endre kommenterer: – Jeg tror det blir intenst, men håper det blir moro og at publikum ønsker å ta del i det hele.

– Det blir vel både morsomt og slitsomt vil jeg tro. En god sjanse for å oss til å være både tilskuer og utøver. I og med at alle synger vekselvis er det lenge mellom hver gang vi synger selv, og vi får sjanse til å oppleve alle verkene i sammenheng, sier Thea.

– Åh, det blir jo helt konge. Beste type helg jeg kan se for meg. Nesten som å se hele Harry Potter serien, bare gøyere!, avslutter Iver.

Sangseksjonen, NTNU Institutt for musikk