– Jeg liker både kontraster og mangfold!

Bodil Skjånes Dugstad i prat med Jørgen Larsen.

Uttalelsen kommer fra ingen ringere enn Jørgen Larsen, førsteamanuensis ved NTNU Institutt for musikk og orkesterpianist i Trondheim Symfoniorkester, avholdt og bejublet som klaversolist, kammermusiker, akkompagnatør, formidler, pedagog, og med utallige konserter, plateutgivelser, og han fortsetter: – men kanskje aller mest liker jeg å gjøre det som engasjerer og inspirerer, og som skaper overskudd og liv. Ordet samspill er jo det mest mangetydige ord du kan finne i det norske språk!

Jørgen snakker begeistret om hvilke rike muligheter som ligger i Trondheim som musikkby. Kan det tenkes noe mer hyggelig for en gammel dame, enn å få drikke formiddagskaffe med sitt musikkidol! Som attpåtil ser ut som en krysning av Colin Firth og en ung Clint Eastwood. Høflig og omsorgsfull. Vi sitter i Latteliten i musikkens høyborg Olavskvartalet, med musikk fra kjeller til loft. Sol og travelhet, kaffedrikkende NTNU- studenter, lærere fra Kulturskolen, ventende foreldre, operasymfoniske og kammerfestlige billettkjøpere.

Trondheim er Jørgens by, og han er vår Jørgen. Det er allerede en lang mannsalder siden vi så og hørte ham som liten gutt ved et stort klaver på TKMs konserter, eller som gryende solist ved Konservatoriets masterklasser i Kåre Opdals energiske regi. Og senere, etter studier i inn- og utland, som moden klaversolist med de store symfoniorkestre. Vi merker oss med glede at blant hans mange fremtredende pedagoger finner vi både Eva Knardal og Robert Rifing, store navn i norsk musikk. Etter seier i Ungdommens Pianomester i 1973, debuterte Jørgen i Trondheim og i Oslo, og ble som 21-åring ansatt som akkompagnatør ved Musikkonservatoriet. Han har gitt solokonserter i inn- og utland, vært solist med symfoniorkestrene i Bergen, Stavanger og Oslo, gjentagne ganger i Trondheim, sist med Prokofiev i 2009. Repertoaret omfatter over 30 klaverkonserter og solorepertoar som spenner fra Bach og til vår tid.

Men Jørgen vil aller helst snakke om nåtida. Han er midt i livet, bokstavelig talt. Han opplevde det som stort da han for noen år siden ble ansatt som fast pianist i Oslo-filharmonien, en attraktiv posisjon med store oppgaver og et fint miljø. Heldigvis for oss, trakk Trondheim likevel sterkt, med musikkvenner, familie, nærhet, “kontraster og mangfold”!

– Ja, hva synes du så er det beste ved Trondheim?

– Alt, smiler han lurt. – Men for å være litt alvorlig, så vil jeg nok si at den modellen vi har ved NTNU, med samkjøring av musikkvitenskap og utøvende virksomhet, står for meg som ideelt. Jeg har nettopp, på grunn av denne ønskesituasjonen, fått muligheten til fordypning i komponisten Thomas Tellefsens verk. I samarbeid med Ingrid Loe Dalaker er hele lageret av hans noter gransket og vurdert, og deretter har jeg arbeidet ved klaveret og spilt inn hele hans produksjon. Vi håper nå at notesamlingen, som er i en variert forfatning, kan rehabiliteres og legges ut på nett til glede for kommende generasjoner av utøvere. NTNU har også gitt rom og tid til en rekke plateinnspillinger, bl.a. med dagens Trondheimskomponister. NTNUs talentprogram gir i samarbeid med de andre Konservatoriene et særskilt tilbud til unge langtkomne musikere. Dette tiltaket har vært en vekstfaktor for hele Midt-Norge. Det blir faktisk en vinn-vinn-vinn-situasjon! Musikkelevene får giv og driv på høyt nivå, læreren ved kulturskolen får kontakt og støtte, og og vi ved NTNU/Musikkonservatoriet får inspirasjon så det holder! Et av våre fiolintalenter spilte nesten fletta av Arve Tellefsen på Rørosfestivalen i år!

– Ellers har Trondheim gitt meg muligheten til det musikalske mangfold som jeg personlig setter slik pris på. Det gjelder det vide spenn i musikksjangre og i musikkens lange historie. Trondheim er en sentrifuge både når det gjelder musikkhistorikk og modernisme. Trondheim Symfoniorkesters samarbeid med TrondheimSolistene handler også om dette. Vi har plutselig fått et stort symfoniorkester på verdensnivå, der alle verk, uansett krav, kan presenteres. Utrolig! Og publikum strømmer til, med konserter utsolgt til siste plass.

– For noen år siden hadde du en serie foredragskonserter med Beethovens åtte sonater. Uforglemmelig. Kan vi vente flere slike?

– Det har jeg ikke på agendaen nå, men jeg kunne godt tenke meg en slik oppgave igjen. Kombinasjonen av studium, formidling og konsertering syntes jeg var utfordrende og morsom, og jeg fikk god respons, husker jeg. Det virket som også publikum satte pris på denne kombinasjonen av “belæring” og konsertering. Må visst tenke på det igjen. Men tid er heldigvis en populær vare, så den går fort!

– Du gleder oss ofte som solist, men du er også en etterspurt kammermusiker?

– Kammermusikken er meg kanskje nærmest. Da tenker jeg på kammermusikk i vid forstand. Både NTNU, Røros Vinterfestspill, Arve Tellefsens Oslofestival og Trondheim kammermusikkfestival har betydd mye, og gitt meg spennende oppgaver. Kammermusikken gir større nærhet mellom utøverne. Vi deltar og bygger opp noe sammen, og vi kommuniserer på likefot, jeg og Den Andre. For meg hører også akkompagnement med til kammermusikken. Selv om solisten her er i sentrum, må akkompagnatøren være like lydhør og integrert som i kammergruppen. Du er like avgjørende for kvaliteten.

Jørgen sammenligner orkesteret og den vesle kammergruppen med et stort byggeprosjekt på Nedre Elvehavn og en dugnadsjobb i borettslaget på Kolstad! Begge må skape kvalitet, men den vesle dugnadsgjengen må skape kvalitet og resultat gjennom gjensidig og likeverdig deltaking.

– Ganske krevende, både kvalitetsmessig og sosialt. Kammermusikken er tydelig og avslørende, du kan aldri gjemme deg, vi er alle avhengig av hverandres innsats. Hver av oss blir musikkviter, dirigent, solist og orkesterdeltaker på samme tid, og gir stadig noe nytt til hverandre. Unikt, spør du meg!

Det trengs bare to ord, “Trondheim kammermusikkfestival”, så lyser Jørgen.

– Hvem kunne tenkt seg det, at Trondheim ble en verdenskjent kammermusikkby? Vi blir snakket om der ute i verden! Det Sigmund [Tvete Vik] og Vegar [Snøfugl], har skapt er nær sensasjonen. Ideen med gjestekomponist er god, men deres evne til å “plukke” nye store komponister nesten før de har fått sitt verdensnavn, det er genialt. Og programmene blir bare mer og mer spennende for hvert år.

Jørgen i juryen for TICC 2011!

– Jeg føler det stadig som en stor ære å bli spurt om deltaking, og gleder meg enormt til å sitte i juryen til den internasjonale kammermusikkonkurransen som holdes i Frimurerlogen 21. til 23. september, og til å møte, og spille sammen med, verdensnavn som for eksempel Brett Dean, David Hansen eller Hagen Qartett. Vi bør i Trondheim være oppmerksom på at TICC, konkurransen som Bea Levine Humm har mye av æren for, er internasjonalt kjent og skattet og har bidratt til å sette Trondheim på kartet som kultur- og musikkby.

Så er tiden ute. Jørgen må fly til en ny avtale. Men selvfølgelig tar han pent av bordet og rydder koppene før vi går.

– God-gutten!

Bodil Skjånes Dugstad

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Website Powered by WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere liker dette: